Da har jeg for første gang spilt golf, det hadde jeg ikke trodd for en uke siden.

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg ble jeg invitert gjennom søskenbarnet mitt sin venninne til å være med på en turnering i regi av Nordvegen Golfklubb. Det viste seg at mange var invitert og vi skulle spille det som blir kalt Texas Scramble. Vi ble delt inn i lag på tre og fire personer, og alle lagmedlemmene skulle slå sin ball på hvert eneste slag. Etter hvert slag vurderte vi hvilken ball som lå best, og spilte videre på samme måte fra dette punktet. Hvert gruppemedlem måtte ha minst ett slag som gjeldene både på utslag og putting.

Jeg kom på en treergruppe hvor jeg ikke kjente de andre deltakerne. Det viste seg at vi var hele to av tre som ikke hadde tatt i en golfkølle før denne dagen. Det tredje medlemmet vårt hadde imidlertid spilt en del tidligere, og hadde til og med eget golfutstyr som vi alle brukte. Naturlignok skulle det vise seg at han var svært flink i mine øyne, og reddet oss jentene gang på gang. Texas Scramble var en perfekt måte å spille denne turneringen på, i og med at vi var flere som ikke hadde spilt golf tidligere.

Da vi var delt opp i grupper ble vi fordelt på ulike hull hvor vi skulle starte, og jeg merket jeg var litt spent. Da det var min tur til å slå den første ballen kjente jeg litt på spenningen i kroppen, samtidig som jeg klarte å si til meg selv at det er første gang, og ingen forventer noe. Avslappet og fin slo jeg altså det første slaget, og jeg må si ballen føk bortover i luften. Sjokkert, glad, flau og stolt, alle disse følelsene slo over meg. Det var et flott førsteslag og jeg må si jeg ble stolt. Samtidig kjenner jeg meg selv, og vet at jeg gjerne har begynnerflaks før kurven begynner å dale. Det skulle naturligvis vise seg at dette skjedde denne gangen også, men samtidig holdt jeg humøret oppe, det er jo så morsomt å prøve ut nye ting. Ikke minst når man har en flink mann på laget sitt som stadig slo flotte lange baller.

Etter hvert som ballen ble puttet ned i hullene la jeg merke til at nivået mitt varierte voldsomt. Jeg kunne ha noen fantastisk flotte slag, men selvfølgelig bommet jeg på ballen. I slaget etter kunne jeg slå opp hele gressplenen og få ballen hele ti meter, altså et meget dårlig slag. Konsentrasjonen falt ut og inn, og det overrasket meg hvor vanskelig det var å holde blikket på ballen gjennom hele slagbevegelsen.


Min gruppe startet på hull 11, og på hull 16 begynte teknikken min så smått å ta seg opp, og stabilisere seg. Det hele toppet seg på hull 17. Utslaget mitt var svært langt i mine øyne, og jeg fikk mye skryt fra laget. Jeg kjente selv at slaget hadde vært bra og ble på nytt stolt av meg selv. Selvfølgelig slo vår herre et lenger slag, så vi benyttet oss av hans ball som hadde landet rett utenfor greenen. Når ballen ligger på greenen må man fjerne flagget, ellers får man to straffeslag. I og med at ballen lå utenfor lot vi flagget stå, noe jeg angret svært på i etterkant. På slag nummer to skulle jeg forsøke å putte ballen nedi hullet, og avstanden var lang. Tidligere hadde jeg kun klart dette fra kort avstand, og jeg hadde det med å slå litt hardt i ballen så den for avgårde. Jeg stilte meg på plass, løftet blikket mot flagget og fokuserte på ballen. Nå var det om å gjøre å ikke slå for hardt, men heller ikke for svakt, det var jo tross alt et stykke til flagget. Jeg løftet køllen og slo. Til min store overraskelse gikk ballen i bein bane mot flagget i en fin fart. Kunne jeg legge meg nærme hullet? Ballen trillet videre. Oi, kunne den klare å gå hele veien og oppi hullet? Ballen nærmet seg centimeter for centimeter og holdt stø kurs. Spent så jeg på da ballen trillet rett i hullet og rett på flagget før den ble kastet ut. Jeg klarte det! Eller, den gikk jo ut. Mitt gledeshyl ble fort avbrutt av frustrasjon over at vi ikke hadde fjernet flagget, for da hadde den gått oppi. Vi kunne klart hullet på kun to slag, men dessverre undervurderte vi oss så mye at vi hadde ødelagt for oss selv. Det gjelder å ha tro på det umulige, og legge forholdene til rette for at det umulige kan skje. Dette kommer til å plage meg resten av dagen, samtidig som jeg er svært stolt av mine prestasjoner.

Da vi hadde fullført de ni hullene var turneringen over for vÃ¥r del, og det var tide for Ã¥ telle opp poengene. Min gruppe fikk +1, noe to andre grupper ogsÃ¥ fikk. Dette viste seg Ã¥ være dagens beste resultat, sÃ¥ egentlig kan vi si at jeg vant turneringen første gang jeg spilte golf. Hvertfall hvis du legger godviljen til…

Dagen viste seg å bli flott på mange områder. Regntøyet ble liggende i bilen, og t-skjorten var til tider litt for varm. Banen hadde svært flotte omgivelser med utsikt til havet, og dyr. Jeg fikk prøve meg i golf, og syntes det var morsomt. Jeg kommer nok ikke til å melde meg inn i golfklubben, men slike turneringer som dette ga virkelig mersmak. En utfordrende, lærerik og sosial dag. Ergo; en flott dag på golfbanen.