Jeg har et leserinnlegg på trykk i Haugesunds Avis i dag.
«På den bakerste pulten inni hjørnet i klasserommet sitter Malin. Det er bare noen uker siden hun begynte på ungdomsskolen, men hun har allerede merket at klassen har sine utfordringer. Lærerens undervisning når sjelden frem til henne, den forsvinner ut i småsnakk og uroligheter. Ingen ser Malin der hun sitter på bakerste rad».
Du kan lese hele innlegger HER.
1. Husk å pakk deg godt inn når høstkulden kommer snikende. 2. Høstblad. 3. Trekker meg til paradis etter en lang arbeidsuke. 4. Har funnet frem strikketøyet igjen. 5. Satser på at det er yr.no som har rett og at vi får greit vær til Kom deg ut-dagen. 6. Mange flotte aktiviteter som arrangeres. 7. Film laget fra friluftslivets dag. 8. Mens regnet plasker ned ute tilbringer jeg hele dagen på jobb. 9. Benytter meg av solen som plutselig kom frem, og går til jobb. 10. Prøver meg på noe nytt i natt. 11. Kun et myggnett skilte meg og det vide univers. 12. Tok nevøen og middagen med ut i går. 13. Deilig kveldstur med mitt fantastiske søskenbarn og gode venninne. 14. Oppdatering fra helgen ligger på bloggen. 15. Hadde svaner på besøk i helgen. 16. En av høstens mange flotte elementer i naturen.
En helg full av tid i friluft er nå over og jeg sitter igjen med mange gode opplevelser, og bekreftelsen av at friluftsliv ikke trenger å være voldsomt innviklet eller vanskelig.
Fredag. På fredag hadde jeg en kort arbeidsdag og hentet nevøen min tidlig i barnehagen. Solen skinte på himmelen og sommervarmen var tilbake. Vi dro i butikken og kjøpte inn pølser som gutten ønsket seg til middag. For å gjøre middagen litt annerledes bestemte vi oss for å ta middagen med ut.
Nevøen min har ikke tidligere spist mat laget på primus, så jeg så dette som en perfekt anledning til å introdusere han til denne. Med ketchup, spork, drikkeflaske og primus tok vi turen ut. Sammen satte vi utstyret sammen og fyrte opp. Nevøen min var helt med, og hadde ansvar for å snu pølsene. Da han klar på at de var ferdige var det tid for å stikke gaffelen i pølsen og dyppe den i ketchup. Pølsene forsvant fort og jeg måtte gi opp min ene, for han slukte dem ned.
Lørdag. Natt til lørdag var det tid for å teste noe nytt, nemlig å sove under åpen himmel. For noen uker siden kjøpte jeg myggnett som man kan sove inni, og hadde lyst å prøve ut dette. Det var meldt klar himmel frem til lørdag morgen, og jeg var klar for å hoppe i det. Jeg dro inn til landstedet vårt fredags ettermiddag og fant frem liggeunderlag, sovepose og myggnettet. Etter å ha brukt litt tid på å finne ut hvor jeg skulle legge meg, fant jeg endelig et flott sted.
Da klokken nærmet seg 20.00 var alt klart og jeg kunne stige inn i nettet. Med god snacks, en bok, og en film forsvant timene fort. Jeg ble liggende å se på stjernene over meg og kjente kroppen var trøtt og tung. Varm og god inni soveposen lot jeg søvnen komme å ta meg. Jeg våknet et par ganger i løpet av natten av dyrelyder og blader som falt ned på nettet.
En flott og deilig natt med mye frisk og god luft. Det er fantastisk å slappe av og la kroppen kjenne den er trøtt etter en lang uke.
Søndag. Søndag kveld tok jeg med meg mitt fantastiske søskenbarn og gode venninne med på en deilig tur. Vi parkerte ved Steinfjellet og gikk inn mot Krokavatnet. Rundt halvveis gikk vi av stien og opp på en liten kolle. Med en flott utsikt mot vest fant vi frem kakao og klementiner. Jeg tror vi ble sittende i rundt en time mens praten gikk løst.
Solen steg sakte, men sikkert ned i havgapet. Fargene på himmelen forandret seg til stadighet, mens solen ble mer og mer illrød. En perfekt avslutning på en flott helg hvor svært mye tid ble tilbragt i friluft.
Kom deg ut-dagen arrangeres to ganger i året rundt om i landet, i februar og september.
I dag tok jeg med meg min bror og hans to barn og til Djupadalen hvor Haugesund Turistforening hadde lagt i stand en rekke aktiviteter. Barna koste seg masse, og fikk begge prøve ut nye aktiviteter. Det krydde av mennesker, og barnehyl var stadig å høre.
Ved å trykke på bildet nedenfor kan du se en film fra dagen.
1. Og ut av det blå kom regnet. 2. Nyter livet på Sæbøholmen med kajakken i vannkanten. 3. Arbeidslivet kaller på meg for en dag, så jeg får tilbringe natten i friluft. 4. Varmen kan nesten bli for mye av det gode for flere av oss, men vi klager da ikke. 5. En katt som nyter livet. 6. Er gresset grønnere på den andre siden? 7. Jeg har prøvd golf for første gang. 8. Nå settes kursen sørover. 9. Usikkert vær om dagen. 10. Tester ut nytt telt. 11. Sover man i telt på egen eiendom må det være lov å bruke pute, eller? 12. Naturens egen kjærlighet. 13. Ny, god og opplysende hodelykt er innkjøpt, og jeg er klar for turer i høstmørket. 14. Speider utover Lysefjorden. 15. Sommeren kjemper hardt mot høsten. 16. Deilig tur med søskenbarnet i solnedgangen. 17. Gutten gledet seg over regnet så han kunne bruke den nye supermannparaplyen. 18. Er i full gang med pakking til helgens tur. 19. Begynner å bli klar for å sette turen til Finse. 20. Da går turen til Finse. 21. Vi er fremme og har nå inntatt sovesalen. 22. Har ikke dette naturlandskapet hjemme. 23. Da er forhåpentligvis beina klare for å gå med stegjern. 24. Har hatt en fantastisk dag på Blåisen. 25. Det er viktig å fulle godt på med drikke og mat på tur, og hva er vel bedre enn vann direkte fra bekken? 26. Fornøyde jenter som nyter utsikten på tur. 27. Høstens farger begynner å vise seg. 28. Drømmer meg tilbake til Blåisen.
Nå har jeg tilbragt det siste døgnet hjemme i leiligheten i byen, og for en forskjell det er å være der og å være i mitt paradis, altså landstedet vårt.
Som nevnt tidligere er jeg så heldig å dele landsted med familien kun 20 minutter unna leiligheten min og sentrum. Den nærheten gjør det veldig lett for oss alle å være her utover de fire ukene vi har sommerferie. Svært mye tid tilbringes på landet mellom april og september, heldigvis.
Etter et døgn i byen kommer det svært tydelig frem hvorfor jeg velger å bo på landet sommerhalvåret. Etter at jeg flyttet inn i min nye leilighet har jeg både utsikt, altan og store og fine vinduer. Allikevel tar jeg meg i at jeg er inne og sitter på dataen, ligger i sofaen og leser bok eller jobber. Altandøren står gjerne på fult gap, men jeg forblir innendørs. Dette skiller seg sterkt fra hvordan jeg er på landet. Her er går det dager hvor jeg ikke er innendørs bortsett fra når jeg sover, og til og med netter kan jeg tilbringe utendørs.
På landet er naturen så utrolig nær, og selv om været ikke er på det beste går jeg ut og får mye frisk luft. Da det regnet så voldsomt i helgen må jeg innrømme at jeg lå i sofaen, men både vinduet og døren sto helt åpen, og jeg beveger meg ut flere ganger om dagen. Jeg må jo tross alt ut i skogen når jeg skal på do, så ut må jeg.
Jeg elsker den nærheten jeg får til naturen, all den friske luften jeg får, og hvor mye jeg opplever på landet uten å egentlig gjøre noe spesielt. I byen føler jeg at jeg må ut å gå en tur eller finne på noe for å få en lignende opplevelse. Å sitte ute på altanen gir meg veldig lite, så jeg ender opp med å sitte i sofaen. Foreløpig har jeg heldigvis mulighet til å bo på landet frem til skolen begynner, men fra da av blir det jobbing til langt på kveld, så det spørs om jeg reiser inn for å sove der, eller om jeg blir i byen.
Som alltid kommer august litt for fort på, og hverdagen banker på døren. Dessverre merker jeg en usedvanlig stor forskjell på det å være på landet, og det å være i byen, så jeg bør gjøre noen tiltak. Naturlignok blir det et must å gå turer på formiddagen før jeg skal på jobb, men det å gå tur er ikke det samme som å tilbringe store deler av dagen utendørs. Jeg får kanskje bare ta meg i nakken og prøve å bo mest mulig på landet fremover, selv om hverdagen starter opp. Så lenge det er opphold er det jo fantastisk på landet, jeg kaller det jo paradis av en grunn.
Da har jeg for første gang spilt golf, det hadde jeg ikke trodd for en uke siden.
Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg ble jeg invitert gjennom søskenbarnet mitt sin venninne til å være med på en turnering i regi av Nordvegen Golfklubb. Det viste seg at mange var invitert og vi skulle spille det som blir kalt Texas Scramble. Vi ble delt inn i lag på tre og fire personer, og alle lagmedlemmene skulle slå sin ball på hvert eneste slag. Etter hvert slag vurderte vi hvilken ball som lå best, og spilte videre på samme måte fra dette punktet. Hvert gruppemedlem måtte ha minst ett slag som gjeldene både på utslag og putting.
Jeg kom på en treergruppe hvor jeg ikke kjente de andre deltakerne. Det viste seg at vi var hele to av tre som ikke hadde tatt i en golfkølle før denne dagen. Det tredje medlemmet vårt hadde imidlertid spilt en del tidligere, og hadde til og med eget golfutstyr som vi alle brukte. Naturlignok skulle det vise seg at han var svært flink i mine øyne, og reddet oss jentene gang på gang. Texas Scramble var en perfekt måte å spille denne turneringen på, i og med at vi var flere som ikke hadde spilt golf tidligere.
Da vi var delt opp i grupper ble vi fordelt på ulike hull hvor vi skulle starte, og jeg merket jeg var litt spent. Da det var min tur til å slå den første ballen kjente jeg litt på spenningen i kroppen, samtidig som jeg klarte å si til meg selv at det er første gang, og ingen forventer noe. Avslappet og fin slo jeg altså det første slaget, og jeg må si ballen føk bortover i luften. Sjokkert, glad, flau og stolt, alle disse følelsene slo over meg. Det var et flott førsteslag og jeg må si jeg ble stolt. Samtidig kjenner jeg meg selv, og vet at jeg gjerne har begynnerflaks før kurven begynner å dale. Det skulle naturligvis vise seg at dette skjedde denne gangen også, men samtidig holdt jeg humøret oppe, det er jo så morsomt å prøve ut nye ting. Ikke minst når man har en flink mann på laget sitt som stadig slo flotte lange baller.
Etter hvert som ballen ble puttet ned i hullene la jeg merke til at nivået mitt varierte voldsomt. Jeg kunne ha noen fantastisk flotte slag, men selvfølgelig bommet jeg på ballen. I slaget etter kunne jeg slå opp hele gressplenen og få ballen hele ti meter, altså et meget dårlig slag. Konsentrasjonen falt ut og inn, og det overrasket meg hvor vanskelig det var å holde blikket på ballen gjennom hele slagbevegelsen.
Min gruppe startet på hull 11, og på hull 16 begynte teknikken min så smått å ta seg opp, og stabilisere seg. Det hele toppet seg på hull 17. Utslaget mitt var svært langt i mine øyne, og jeg fikk mye skryt fra laget. Jeg kjente selv at slaget hadde vært bra og ble på nytt stolt av meg selv. Selvfølgelig slo vår herre et lenger slag, så vi benyttet oss av hans ball som hadde landet rett utenfor greenen. Når ballen ligger på greenen må man fjerne flagget, ellers får man to straffeslag. I og med at ballen lå utenfor lot vi flagget stå, noe jeg angret svært på i etterkant. På slag nummer to skulle jeg forsøke å putte ballen nedi hullet, og avstanden var lang. Tidligere hadde jeg kun klart dette fra kort avstand, og jeg hadde det med å slå litt hardt i ballen så den for avgårde. Jeg stilte meg på plass, løftet blikket mot flagget og fokuserte på ballen. Nå var det om å gjøre å ikke slå for hardt, men heller ikke for svakt, det var jo tross alt et stykke til flagget. Jeg løftet køllen og slo. Til min store overraskelse gikk ballen i bein bane mot flagget i en fin fart. Kunne jeg legge meg nærme hullet? Ballen trillet videre. Oi, kunne den klare å gå hele veien og oppi hullet? Ballen nærmet seg centimeter for centimeter og holdt stø kurs. Spent så jeg på da ballen trillet rett i hullet og rett på flagget før den ble kastet ut. Jeg klarte det! Eller, den gikk jo ut. Mitt gledeshyl ble fort avbrutt av frustrasjon over at vi ikke hadde fjernet flagget, for da hadde den gått oppi. Vi kunne klart hullet på kun to slag, men dessverre undervurderte vi oss så mye at vi hadde ødelagt for oss selv. Det gjelder å ha tro på det umulige, og legge forholdene til rette for at det umulige kan skje. Dette kommer til å plage meg resten av dagen, samtidig som jeg er svært stolt av mine prestasjoner.
Da vi hadde fullført de ni hullene var turneringen over for vÃ¥r del, og det var tide for Ã¥ telle opp poengene. Min gruppe fikk +1, noe to andre grupper ogsÃ¥ fikk. Dette viste seg Ã¥ være dagens beste resultat, sÃ¥ egentlig kan vi si at jeg vant turneringen første gang jeg spilte golf. Hvertfall hvis du legger godviljen til…
Dagen viste seg å bli flott på mange områder. Regntøyet ble liggende i bilen, og t-skjorten var til tider litt for varm. Banen hadde svært flotte omgivelser med utsikt til havet, og dyr. Jeg fikk prøve meg i golf, og syntes det var morsomt. Jeg kommer nok ikke til å melde meg inn i golfklubben, men slike turneringer som dette ga virkelig mersmak. En utfordrende, lærerik og sosial dag. Ergo; en flott dag på golfbanen.
Jeg er sÃ¥ heldig Ã¥ ha et godt og nært forhold til mine søskenbarn, noe som er positivt pÃ¥ alle omrÃ¥der. I morgen slÃ¥r dette forholdet ut pÃ¥ et uventet hold.Â
Tidligere i uken fikk jeg en invitasjon om å bli med på golf på lørdag. Søskenbarnet mitt sin venninne skal arrangere et opplegg i morgen, og jeg var så heldig å bli invitert med på dette. Jeg har truffet flere av venninnene hans i sommer, og de er en flott gjeng som jeg ser frem til å dele denne opplevelsen sammen med.
Jeg tror kanskje jeg har spilt minigolf en gang da jeg var barn og vi besøkte en campingplass, men utenom det er jeg helt blank. Det ser alltid så lett ut å slå den ballen, men jeg vet det er en stor utfordring å i det hele tatt treffe den. Det kan bli morsomt å se hvordan jeg tar denne utfordringen, men jeg stiller meg litt skeptisk til mine egne egenskaper på dette feltet. Samtidig er det jo alltid fryktelig gøy og interessant å prøve ut noe nytt, så jeg ser frem til morgendagen som skal tilbringes på golfbanen til Norvegen Golfklubb.
    Bildene er lånt fra nordvegengolf.noUtfra bildene som jeg har lånt fra Golfklubben sin side, blir jeg litt utrolig for om ballen min forsvinner i havet. Det skal vel litt til, og det spørs om jeg får kraft gjennom køllen til å prestere det. Det blir spennende, flotte omgivelser, flotte mennesker, og en flott utfordring. Nå får vi bare håpe været er med oss, slik at vi ikke trenger å gå rundt i regntøy, men vi kan jo ikke klage etter en sommer som vi har hatt.
Jeg får ta dagen og de utfordringene som kommer, når de kommer. Jeg gleder meg hvertfall 
